Masteroppgaven «Sykeværelset sett fra sykesengen» undersøker hvordan rom i helseinstitusjoner påvirker pasientens opplevelse av omsorg og autonomi. Med utgangspunkt i pasientens perspektiv, bokstavelig talt sett fra sykesengen, stilles det spørsmål ved hvem som får definere hvordan slike rom utformes, og hvilke strukturer som styrer beslutningene. Oppgaven argumenterer for at interiørarkitektur ikke kan reduseres til estetikk og logistikk, men må forstås som en etisk og relasjonell praksis. Gjennom kritisk designundersøkelse løftes interiørarkitektens rolle som en sentral, men ofte underordnet aktør i komplekse byggeprosesser. Særlig i helsebygg viser oppgaven hvordan pasientrom kan bidra til enten trygghet og tilhørighet, eller opplevelser av makt og fremmedgjøring. Ved å kombinere teori, praksis og personlige erfaringer utfordrer prosjektet maktstrukturer i romlig planlegging og etterlyser større grad av brukerinvolvering og tverrfaglig samarbeid. Målet er å styrke interiørarkitektens posisjon som en kritisk og omsorgsfull stemme i utformingen av helserom – med brukerne i fokus.